Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 
Velg antall listinger pr side:      20  100  500  2500
Side 38 av 211, viser 20 poster av 4203
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |


| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 52 | 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 | 59 | 60 | 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 | 67 | 68 | 69 | 70 | 71 | 72 | 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 | 79 | 80 | 81 | 82 | 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 | 89 | 90 | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 | 97 | 98 | 99 | 100 | 101
Oppslagsform Kommune
Skuukejärvi Sør-Varanger
Skilttupahta Sør-Varanger
Skarffalaassa Alta
Skallankrunni Sør-Varanger
Skaitintörmä Storfjord
Skaitinkuru Storfjord
Skaiti Alta
Skaiti Alta
Skaiti Storfjord
Skaarfvankka Kåfjord
Siuluniemi Storfjord
Sitsivuono Sør-Varanger
Sitsioja Sør-Varanger
Sitsijärvi Sør-Varanger
Sitnutievanjurma Storfjord
Sitnutieva Storfjord
Sitnutieva Storfjord
Sisäpääntie Vadsø
Sisäpäänjoki Storfjord
Sisäpäänjoki Vadsø

Månedens stedsnavn

Uuniemi

Uuniemi er det kvenske navnet på Nesseby. Det samiske navnet er Unjárga. Navna refererer gjerne til kommunen og bygda, men både det samiske og det kvenske navnet har etterledd, niemi og njárga, som begge betyr ‘nes’. Den primære funksjonen til disse navna var nok som navn på det lange, smale neset som stikker godt ut i sjøen på nordsida av Varangerfjorden. Som vi ser, så er det samiske navnet og det kvenske navnet ganske like.

Hva slags navn er så Uuniemi, spesielt forleddet Uu-?

Just Qvigstad, som også har notert det kvenske navnet Uuniemi, spekulerer på om det samiske forleddet U- i Unjárga kan ha sammenheng med *Uw’jâ ‘dun’ (uvja i moderne ortografi), og at navnet betyr «dun-nes, idet sjøfugler kan ha verpet der, før stedet blev bebodd.» (Just Qvigstad 1938: 25. De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker.)  I Sentralt stedsnavnregister er det registrert to samiske navn med forleddet Uvja- ‘dun’, nemlig Uvjalátnjá i Tana, og Uvjarohtu i Alta. Norsk parallellnavn til det sistnevnte er Dunkrattet. I disse samiske navna fra Alta og Tana er ikke forleddet forkorta til et *U-.  Kanskje ikke Qvigstad sin antakelse likevel er den rette?

 

Om en søker på «Uuniemi» på det finske kartverket sin digitale tjeneste (Maanmittauslaitos. Karttapaikka), så får en 5 treff, hvorav 4 er i Lappland og ett i Sør-Finland.  I boka Suomalainen paikannimikirja [Finsk stedsnavnbok] er navnet Uukuniemi beskrevet. Her er forleddet Uuku- forklart som synonym til dagens riksfinske uuttu som betyr ‘rugekasse for (vade)fugler, holk’. I dialektene finnes også formen uu. Denne formen finner vi i dialektområdene nær oss, nemlig Nord-Finland og Nord-Sverige (Suomen sanojen alkuperä. 2000. [Opprinnelsen til de finske orda]; Meän kielen sanakirja. 1992. [Ordbok for meänkieli]).       

 

Det står videre i Suomalainen paikannimikirja at Uukuniemi, dvs. neset, stikker langt ut i en innsjø, og at det har vært spesielt høvelig til å sette ut rugekasser her, noe man også vet har vært gjort. «Vårt» Uuniemi stikker også godt ut i sjøen, i ei brei tidevannsbukt med et meget rikt fugleliv, særlig er her mange arter vadere. Kan forklaringa til forledda Uu- (og U-) være ‘rugekasse for vadefugler’? Det synes rimelig. Om en søker på «Uuniemi» i Kartverket sin tjeneste Norgeskart.no, så finner vi ikke navnet. Heller ikke værmeldingstjenesten yr.no har registrert det. Det kommer av at det enn å ikke er reist navnesak på det kvenske navnet, men det er likevel et godt kjent navn. 

 

Siste endringer

1 april 2014

Siden medio mars har jeg hovedsakelig arbeidet med å redigere navneartikler for Sør-Varanger kommune. Denne kommunen har et omfattende kvensk navneamateriale, ca 2000 navn. Til nå er nærmere 700 navneartikler ferdigredigerte. I Sentralt stedsnavnregister (SSR) er det likevel til nå bare knapt 50 navnevedtak for skrivemåten av kvenske stedsnavn etter lov om stadnamn.    

22 januar 2014

Arbeidet med å redigere navneartikler fra Vadsø kommune fortsetter; det nærmer seg snart 500 artikler her. Kommunen har mange bygder med et rikt antall kvenske stedsnavn – f.o.m. Skallelv/Kallijoki i øst t.o.m. Vestre Jakobselv/Annijoki i vest. Folk i Vestre Jakobselv har brukt både den delen av Varangerfjorden/Varenkinvuono og utmarka som er innafor grensa til Nesseby/Unjárga/Uuniemi, derfor er det også i denne kommunen mange kvenske navn.

Søkefunskjonen er forbedra siden sist: Nå kan en søke alfabetisk på navn for hver kommune. Før var alfabetisk søk bare mulig når det gjaldt hele materialet. En kan også nå søke på bokstavene Š,

Ä og Ö. Totalt er det ca 3800 ferdigredigerte navneartikler i databasen.  

 

Ansvarlig redaktør 
Irene Andreassen