Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 
Velg antall listinger pr side:      20  100  500  2500
Side 74 av 271, viser 20 poster av 5408
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |


| 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 52 | 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 | 59 | 60 | 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 | 67 | 68 | 69 | 70 | 71 | 72 | 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 | 79 | 80 | 81 | 82 | 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 | 89 | 90 | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 | 97 | 98 | 99 | 100 | 101 | 102 | 103 | 104 | 105 | 106 | 107 | 108 | 109 | 110 | 111 | 112 | 113 | 114 | 115 | 116 | 117 | 118 | 119 | 120 | 121 | 122 | 123 | 124
Oppslagsform Kommune
Poritunturi Kautokeino
Poriställi Storfjord
Porišorunkeino Storfjord
Porišoru Storfjord
Porimaankeino Storfjord
Porimaa Storfjord
Porikuru Storfjord
Porijoki Storfjord
Pori Lyngen
Porhas Alta
Porhanen Alta
Porhaantörmä Alta
Porhaanpuolla Kotaniemen
kautta
Alta
Porhaanpuolla Alta
Porhaankuru Alta
Porhaanjärvet Alta
Porhaanjoki Alta
Porhaanjoentörmä Alta
Porhaanala Alta
Poot Kvænangen

Månedens stedsnavn

Suutari

Suutari er navnet på en tidligere gård på Storlsett/Hansinkenttä i Nordreisa/Raisi. I boka Finske stedsnavn i Nordreisa (1993) av Bente Imerslund står det at husbonden var skomaker. Betydninga av ordet suutari er da også 'skomaker'. Husbonden sitt offisielle navn var Johan Henrik Joelsen. Han var kirketjener i Nordreisa i 34 år. Men Joelsen gjorde andre ting, også, han skreiv nemlig sangen Suutarin laulu (Skomakrenes sang), som har hele 41 strofer, og som fremdeles synges i Nordreisa. Joelsen var både legendarisk og omstridt. En informant (f. 1909) som huska Joelsen, sa han hadde langt, hvitt skjegg, og at ungene nok var litt redde for ham. Også det at han hadde røde komagbånd skal ha gjort inntrykk.     

Suutari er en yrkestittel som også er blitt et slektsnavn. Det er trulig ikke brukt som slektsnavn på norsk side av grensa. På svensk er slektsnavnet blitt Skomakare, bl.a. i Helsingfors. Et søk på stedsnavnet Suutari i Lantmäteriverket/Maanmittauslaitos (det finske kartverket) ga 33 treff fra hele landet. En bydel i Helsingfors kalles Suutarila. Det svenske parallellnavnet er Skomakarböle (Suomalainen paikannimikirja [Finsk stedsnavnbok]. 

Hva slags ord er suutari? Ordet brukes både på kvensk, finsk, meänkieli og karelsk (šuutari, suudari) i samme betydning. Det er snakk om et gammelt, nordisk lånord, jf. f.eks. sútari i gammelnorsk. Opprinnelig er også det ordet et enda eldre lån i de nordiske språka. Vi har jo et helt annet ord i dag på norsk i stedet for vår gamle yrkestittel sútari, altså skomaker. Men ordet lever videre i navnet på en ferskvannsfisk av karpefamilien; den kalles i norske dialekter for sutar, suter eller suder. Det er, såvidt jeg vet, den eneste bruken av et ord som en gang var en yrkestittel.  


 

Siste endringer

5 november 2014

I dag, den 5. november 2014, er antallet redigerte navneartikler i databasen 5000. Det er en milepæl. Takket være ei ny tilskuddsordning fra Kulturdepartementet, var det mulig å ansette en ny person, Katriina Pedersen. Hun jobber i perioden 1.10. 2014 - 31.12. 2014 med databasen. Samtidig er mi stillig utvidet ut dette kalenderåret. Begge tiltaka har vist seg å få fart i redigeringsarbeidet, som kan være nokså tidkrevende. Vi jobber for tida med navn i Nordreisa og Sør-Varanger kommuner, to kommuner (blant flere) med rike, kvenske navnetradisjoner. Det er fint å være to om oppgaven.  

15 september 2014

Siden april i år har jeg konsentrert redigeringsarbeidet om to kommuner, Sør-Varanger og Tana. Det navnematerialet fra Tana som er tilgjengelig per i dag, er på det nærmeste ferdig redigert, dvs. mer enn 300 artikler. Men en del gjenstår; f.eks. har Masjok bygdelag sent meg ei liste med navn, men pga. at jeg ennå ikke har fått tak i kartgrunnlaget, så er det ennå mer å gjøre her. Desuten ville naturligvis ei nyinnsamling av navn ganske sikkert ha bidratt med ytterligere materiale fra denne kommunen.  

Fra Sør-Varanger er nærmere 350 nye artikler på nettet nå. Totalt er noe over 900 artikler fra denne kommunen ferdig. Men Sør-Varanger-materialet er stort, mer enn 2000 navn, og redigeringsarbeidet er krevende. Likevel går det jevt og trutt framover, bl.a. takket være det at materialet var dataført og kartreferansene oppdatert fra gamle gradteigskart til serien Norge 1 : 50 000. Dette er gjort av en tidligere stipendiat på Universitetet i Tromsø. 

 

Ansvarlig redaktør 
Irene Andreassen