Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.
| Oppslagsform | Kommune |
|---|---|
| Akkalanvuopio | Kvænangen |
| Akkajärvi | Sør-Varanger |
| Akanniemi | Vardø |
| Ajunrohtu | Porsanger |
| Ajo | Alta |
| Ajankuru | Vardø |
| Aittokurunjärvi | Sør-Varanger |
| Aittokuru | Sør-Varanger |
| Aitto-oivi | Sør-Varanger |
| Aittipuolsinkuopat | Porsanger |
| Aitapää | Sør-Varanger |
| Aitajärvi | Sør-Varanger |
| Ainikka | Porsanger |
| Ainikaisenjärvi | Porsanger |
| Ainajärvi | Porsanger |
| Aimavaara | Kvænangen |
| Ailuokka | Nordreisa |
| Ailikaisenvuoma | Porsanger |
| Ailikaisenjoki | Porsanger |
| Ahvenmukka | Sør-Varanger |
Om lag 10 km fra Alta sentrum mot nord, ved Altafjorden, er det et kommunalt friluftsområde. Her er det både badestrand, ball- og grillplasser, og dessuten er det et yrende fugleliv. Stedet omtales som en ”naturperle”. Det står et henvisningsskilt dit ved E6 med skrivemåten ”Lathari”. Denne skrivemåten er innarbeidd i norsk, men ”alle” kan se at det ikke er snakk om et norsk stedsnavn. Navnet brukes likevel også i norsk tale. Hva slags navn er da dette?
På begynnelsen av 1980-tallet blei det samla stedsnavn i Alta gjennom intervju med kvensktalende. Regelen er at de kvenske stedsnavna i Nord-Norge skal skrives etter samme ortografiske prinsipp som i finsk; dvs. kvensk og finsk skrivemåte er sammenfallende. Etter den lokale uttalen skal derfor stedsnavnet skrives Laattari. Det er også andre navn i området med utgangspunkt i dette navnet, nemlig Laattarinniemi, navn på neset (= niemi) som stikker ut i fjorden og Laattaarinkuolpano, navn på en furukledd mo (= kuolpano) i området.
Arbeidet med å redigere navneartikler fra Storfjord kommune i Troms fortsetter. Til nå er 645 artikler publisert, men det gjenstår ennå å ferdigstille noen hundre til. I dette Storfjord-materialet finnes det flere informantreplikker enn i det øvrige navnematerialet, noe som gjør at arbeidet går noe langsommere. Samtidig gjør naturligvis all ekstra informasjon materialet mer verdifullt, ettersom vi blir kjent med forklaringer og historier etter folk som i hovedsak ikke lever lenger. Noen navneartikler har likevel verken uttale eller bøyningsformer med. Dette kommer av at disse navna er henta direkte fra Sentralt stedsnavnregister (SSR), som jo i dag ikke har slik ekstra informasjon. I databasen er det totalt nå mer enn 3000 ferdigredigerte navneartikler.
I noen uker nå har det vært mulig også å søke på forbokstav i databasen; de kvenske navna er altså nå også sortert på forbokstav. En kan f.eks. først skrive kommunenavnet på norsk i søkefeltet, og får da først opp alle navn som begynner på "A" i den aktuelle kommunen. Så kan en fortsette søk på de neste bokstavene i alfabetet. Om en derimot vil søke på alle navn i databasen som beynner med "A", så skriver en ikke kommunenavn i søkefeltet.
Siden november i fjor har jeg konsentrert meg om navn i Storfjord kommune. Det er samla inn over 1000 kvenske navn i denne kommunen på 1980-tallet, så det gjenstår m.a.o. en god del arbeid med å redigere navneartikler herfra.
Ansvarlig redaktør
Irene Andreassen