Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 
Velg antall listinger pr side:      20  100  500  2500
Side 33 av 414, viser 20 poster av 8272
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |


| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 52 | 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 | 59 | 60 | 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 | 67 | 68 | 69 | 70 | 71 | 72 | 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 | 79 | 80 | 81 | 82 | 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 | 89 | 90 | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 | 97 | 98 | 99 | 100 | 101
Oppslagsform Kommune
Ulttavaara Kvænangen
Ulsborgi Nordreisa
Ullukapperinjärvi Porsanger
Ullukapperi Porsanger
Ullekoppa Porsanger
Ullekopanniemi Porsanger
Ulkuranta Kåfjord
Ulkupää Kvænangen
Ulkupää Nordreisa
Ulkupoto Kvænangen
Ulkumukka Kvænangen
Ulkumukka Kvænangen
Ulkula Kvænangen
Ulkukenttä Kvænangen
Ulku-Vuorenmatala Kvænangen
Ulku-Vaala Kvænangen
Ulku-Lokkala Kvænangen
Ulku-Kätkänen Kvænangen
Ulku-Isomukka Kvænangen
Ulku-Isolahti Kvænangen

Månedens stedsnavn

Apaja-navn

I Skibotn/Yykeänperä i Storfjord kommune i Troms kalles en del av bygda for Apaja. Denne bebyggelsen er på vestsida av Skibotnelva/Yykeänperänjoki. På østsida har vi Outa og Markkina. Så vidt vites, har ikke navnet Apaja noen parallell i norsk og samisk her; det kvenske navnet er i daglig bruk også på norsk. I nærheten har vi Apajan puoli (puoli ‘side’) og Apajankivi (norsk navn er Apajasteinen), som er navn i samme navnegruppe.

Det finnes også andre navn med det aktuelle navneleddet, nærmere bestemt i Alta. Men navneleddet er ikke registrert i andre kommuner som har kvenske stedsnavn. Det betyr likevel ikke at det ikke finnes stedsnavn andre steder med navneleddet apaja, som for øvrig har flere betydninger: 1. ‘notvarp’(= sted der man fisker med not), 2. ‘notkast’ og også 3. ‘fangst’. En informant fra Skibotn (f. 1936) sa man kunne si: «Se oli hyvä apaja.», dvs. det var en ‘god fangst’.

En annen informant (f. 1914) fra Skibotn forklarte navnet slik: "Nuotav veto se sanothan apajaksi -- suomeksi, sielä on -- Nalluvuopio niminem paikka -- ja siinä rannala -- on nuotala pyyvetty ennem paljon-- sem mie oleŋ kuullu." (Notvarp, det kalles for "apaja" på finsk, der er en plass som kalles Nalluvuopio, og der på stranda fiska man mye med not før, det har jeg hørt.)   

Navn med navneleddet apaja vitner om at det her er et sted som egner seg til notvarp. Slike steder er ofte i viker der botnen er hard eller glatt slik at man ikke risikerte at nota skulle rotes til eller bli ødelagt. Ofte er det brukt båt(er) til å sette ut nota, men i mindre elver var det ikke alltid nødvendig. 

I Alta er Apaja navn på en holme i Altaleva/Alattionjoki. På holmen har folk fra Elvestrand/Keskiranta slått høy. Vi har også et par sammensatte navn, nemlig Apajaniemi (niemi ‘nes’), som er navn på en odde i munningen av Tverrelva/Fallijoki). I boka Norske Gaardnavne (1924) skriver Just Qvigstad på side 40 dette om navnet Apajaniemi: «Apaja-niemi eller Notkastneset, av fn. Apaja (= Notkast)». Jeg er ikke sikker på om Qvigstad oversatte navnet til norsk på sparket, eller om det faktisk var et norsk parallellnavn i bruk. Når en søker på «notkast» i Kartverket sin online-tjeneste norgeskart.no, så får en fire treff på navn med dette navneleddet. Ingen av navna er i Finnmark, men to av dem er i Troms (Målselv, Dyrøy).

Apajaniementyvi (tyvi ‘rotende’) er navn på en eiendom på østsida av Tverrelva/Fallijoki). Dette navnet er registrert så tidlig som i 1778 i protokoll fra Landmåleren i Finnmark, men er ikke lenger i bruk blant folk. Årsaken til det er nok at eiendommen siden blei slått sammen med eiendommen Maaheinäkentänruto.

En bakkekam langs vegen på Kronstad/Poikkijoki i Alta kalles Apajatörmä (törmä ‘bakke’). Navnet er registrert i intervju med språkkyndige altaværinger rundt 1980. Iflg. navnegransker Eira Söderholm, som samla kvenske stedsnavn i kommunen, var ikke betydninga av apaja lenger kjent blant informantene.

I nabolanda våre, i Sverige (Norrbotten) og i hele Finland, finnes det mange apaja-stedsnavn.

Hva slags ord er dette historisk sett? Vi finner ordet, med samme betydning, i karelsk på russisk side, og også i andre østersjøfinske slektspråk (ingrisk, lydisk, vepsisk, votisk, estisk). Noen ganger har ordet andre betydninger, men det er alltid knytta til vassdrag, bukt og vatn. Denne betydninga skal, iflg. oppslagsverket Lexikon der Älteren Germanischen Lehnwörter in den Ostseefinnischen Sprachen (1991), være den primære betydninga. Forfatterne av det nevnte oppslagsverket slår fast at apaja er et gammelt germansk lån. Også i samisk finnes dette gamle germanske lånordet, nemlig som nordsamisk vuohppi ‘kjos, bukt i elv’, altså i den primære betydninga. Det hører med til språkhistoria at dette samiske ordet er lånt inn i nordfinske dialekter, i meänkieli og kvensk i flere former, nemlig som vuopio, vuopaja, vuoppi, uopaja og vuopaja, og at betydninga av dette terrengordet er ‘lang, smal vik’.

 

 

 

 

 

Siste endringer

20 september 2016

I nærmere fem måneder, fra slutten av april 2016, var det ikke mulig å lagre noe nytt i databasen pga. teknisk feil. Dette er nå heldigvis retta på, slik at redigering av nye navneartikler kan fortsette. Det er stedsnavn i Porsanger som står for tur nå.   

7 april 2016

Siden sist er alle navneartiklene som gjelder Kvænangen kommune publisert, i alt 650 artikler. Under arbeidet oppdaga jeg at flere kartnavn i kommunen ennå ikke er kommet med i Sentralt stedsnavnregister (SSR). For tida redigeres artikler fra Porsanger. Til nå er godt over 500 artikler ferdige, og mer enn 400 artikler gjenstår. Det er navn på bokstaven P som redigeres for tida. Dette navnematerialet er konvertert direkte fra SSR, noe som betyr at kategoriene "bøyningsform", "uttale, "tradisjon" mm. mangler. Men jeg fører opp evt. parallellnavn på samisk og norsk og fyller ut feltet "navnegruppe".

Jeg holder også på å redigere noen nye navneartikler fra Sør-Varanger, nærmere bestemt Bugøynes-området, og særlig navn på fiskeplasser. Materialet er henta fra ei bygdebok (2010) av Alf Salangi.

Jevnlig er det også nødvendig å legge inn koordinater som til nå har manglet. Dette gjelder i grunnen navn i alle kommunene.  

 

Ansvarlig redaktør 
Irene Andreassen