Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 
Velg antall listinger pr side:      20  100  500  2500
Side 16 av 299, viser 20 poster av 5970
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |


| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 52 | 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 | 59 | 60 | 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 | 67 | 68 | 69 | 70 | 71 | 72 | 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 | 79 | 80 | 81 | 82 | 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 | 89 | 90 | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 | 97 | 98 | 99 | 100 | 101
Oppslagsform Kommune
Haskijurma Storfjord
Haskimella Storfjord
Haskirova Storfjord
Haskisaari Storfjord
Hattiskolli Storfjord
Heikin talo Storfjord
Heinäjänkkä Storfjord
Heinäjänkkä Storfjord
Heinäruto Storfjord
Hellari Storfjord
Hengonjurma Storfjord
Hengonpahta Storfjord
Henko Storfjord
Henko Storfjord
Hevoskuru Storfjord
Hevospahta Storfjord
Hevossaari Storfjord
Hietamella Storfjord
Hietaniemi Storfjord
Hietaniemi Storfjord

Månedens stedsnavn

Kreetanpää

Stedsnavnet Kreetanpää har vi i Kåfjord/Kaavuono i Alta. Kreetanpää er navn på et sletteområde og et mye brukt turområde. Det finnes ikke, så vidt jeg vet, noe norsk eller samisk parallellnavn. På norsk bruker man en kortere form av navnet, et såkalt elliptisk lån. Skrivemåten av det navnet, som ikke er behandla etter lov om stadnamn, er Kreta. Et annet eksempel på et elliptisk lån er det norske navnet Gorsa i Kvænangsbotn/Naavuononpohja i Troms. Utgangspunktet for det navnet er det kvenske Aapukorsa, der forleddet Aapu- er et personnavn, nærmere bestemt en kortform av Abraham, og der etterleddet korsa betyr 'skar, gjel'. 

Det er mange som ser med humor på navnet Kreta i Alta: Skrivemåten gir fort assosiasjoner til ei middelhavsøy som mange av oss har besøkt i ferien, nemlig den greske øya Kreta.  I Alta kan man kan f.eks. si en fin sommerdag at man skal ut til Kreta å grille, altså til «vårt» nærmeste Kreta.

Dette er bakgrunnen for det kvenske primærnavnet Kreetanpää

Bygda Kåfjord/Kaavuono har ei interessant historie. Kåfjord kopperverk var i drift i perioden 1826-1878 under engelsk driftsledelse, og i perioden 1896-1909 under svensk driftsledelse. Bygda vokste sterkt, og var i 1835 den største i Finnmark. Folk kom til gruva fra mange steder, bl.a. fra de indre delene av Nordkalotten. De første kvenene som slo seg ned i Kåfjord blei, etter alt å dømme, plassert sammen med nordmenn. Men på midten av 1830-tallet fant verksledelsen ut at det var best å ha kvenene boende på trygg avstand fra selve verket, og i 1835 begynte man å bygge tømmerhus til kvenene på Kreetanpää. Her vokste den såkalte «Kvenbyen» fram i løpet av kort tid. Folk som bodde på Kreetanpää var avhengig av båt for å komme til og fra arbeidet.

Hva slags navn er så Kreetanpää? Dette navnet har to navneledd, nemlig Kreetan- og -pää. Navnet har kvinnenavnet Kreeta (eller Kreetta) som utgangspunkt, og det er en bøyd form av navnet som er førsteleddet. Kreeta er den kvenske og finske formen av vårt Greta, men skrivemåten av det norske lånenavnet «avslører» ikke noe personnavn.  Navneleddet pää er vanlig som etterledd i stedsnavn; det finnes i gårdsnavn, i navn på fjell, på skogsområder og på slåttemarker, og det betyr ‘ende, slutning, forhøyning’. 

Den kvenske Kreeta som har gitt navn til området i Kåfjord må ha vært ei spesielle dame, sannsynligvis ei dame med bein i nesa. Jeg har dessverre ikke mer kunnskap om henne. Men det burde være på tide at hun i ettertid hedres med at navnet på plassen får riktig skrivemåte. Det blir dessuten ei fin anledning å synliggjøre den kvenske historia ved å velge navnet Kreetanpää på et nytt boligfelt som nå planlegges i Kåfjord.

 

Kilder:   Jens Petter Nielsen: Altas historie. Bind. 2. 1995.

  Aud-Kirsti Pedersen: Stadnamnlån. Hovudfagsoppgåve i nordisk språk. Universitetet i Tromsø. 1988

 

Siste endringer

5 november 2014

I dag, den 5. november 2014, er antallet redigerte navneartikler i databasen 5000. Det er en milepæl. Takket være ei ny tilskuddsordning fra Kulturdepartementet, var det mulig å ansette en ny person, Katriina Pedersen. Hun jobber i perioden 1.10. 2014 - 31.12. 2014 med databasen. Samtidig er mi stillig utvidet ut dette kalenderåret. Begge tiltaka har vist seg å få fart i redigeringsarbeidet, som kan være nokså tidkrevende. Vi jobber for tida med navn i Nordreisa og Sør-Varanger kommuner, to kommuner (blant flere) med rike, kvenske navnetradisjoner. Det er fint å være to om oppgaven.  

15 september 2014

Siden april i år har jeg konsentrert redigeringsarbeidet om to kommuner, Sør-Varanger og Tana. Det navnematerialet fra Tana som er tilgjengelig per i dag, er på det nærmeste ferdig redigert, dvs. mer enn 300 artikler. Men en del gjenstår; f.eks. har Masjok bygdelag sent meg ei liste med navn, men pga. at jeg ennå ikke har fått tak i kartgrunnlaget, så er det ennå mer å gjøre her. Desuten ville naturligvis ei nyinnsamling av navn ganske sikkert ha bidratt med ytterligere materiale fra denne kommunen.  

Fra Sør-Varanger er nærmere 350 nye artikler på nettet nå. Totalt er noe over 900 artikler fra denne kommunen ferdig. Men Sør-Varanger-materialet er stort, mer enn 2000 navn, og redigeringsarbeidet er krevende. Likevel går det jevt og trutt framover, bl.a. takket være det at materialet var dataført og kartreferansene oppdatert fra gamle gradteigskart til serien Norge 1 : 50 000. Dette er gjort av en tidligere stipendiat på Universitetet i Tromsø. 

 

Ansvarlig redaktør 
Irene Andreassen