I Troms og Finnmark er det mange kvenske stedsnavn med det sommerlige forleddet Kesä- ’sommer’. Det skulle passe fint å omtale denne typen navn nå i juni, som for øvrig heter kesäkuu ”sommermåneden” på finsk. På kvensk bruker man gjerne ordet juunikuu om samme måned.

Vi har navn som for eksempel Kesäsaari i Porsanger og Kesämukka i Kvænangen. Særlig i kommunene Storfjord, Nordreisa, Kvænangen og Alta er det mange steder som kalles for Kesäsija. Hva er så dette slags navn? Etterleddet -sija betyr i kvensk både ’sted’, ’plass’ og ’(sommer)seter’. Ordet er også allment i finsk (med flere andre betydninger), og det har motsvarigheter i mange østersjøfinske slektsspråk, men iflg. ordbøker og oppslagsverk er det bare i kvensk og meänkieli vi ar tilleggsbetydninga ’(sommer)seter’.  Det kvenske stedsnavnet Kesäsija refererer til en plass, en seter, der man bodde på sommeren med husdyra, og der det også var beitemarker og utmarkslåtte. Parallelle norske navn er gjerne Sommer-/Sommarsetra og Sommerset. Det er også mange samiske navn i de nordligste fylkene som kalles Geassesadji, og som i sin språklige struktur er lik kvensk Kesäsija. Det ser ut som de samiske navna både referer til sommerboplasser for reindriftsfolk – og også til plasser der folk bodde under slåtta.

Orda kesä og geassi (geasse-) ’sommer’ er, som en nok kan se, ganske like. Det beror på at det finnes et slektskapsforhold her; også i fjernere slektsspråk er det paralleller. Den egentlige opprinnelsen til kesä i finsk, kvensk og meänkieli er det likevel ulike oppfatninger om; noen meiner det er et svært gammelt arveord, andre igjen at ordet også kan være et lånord. Men dette får vi ikke svar på i dag.

Hyvvää kessää ~ God sommer!