Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 
Velg antall listinger pr side:      20  100  500  2500
Side 13 av 16, viser 20 poster av 318
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |


| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16
Oppslagsform Kommune
Annijoki Vadsø
Annijärvi Alta
Anninjouninjärvi Porsanger
Anninkarova Sør-Varanger
Anniojanluppo Porsanger
Annipietsanniemi Porsanger
Annivaara Alta
Ansakuru Nordreisa
Ansamella Nordreisa
Ansamella Kvænangen
Ansamukanniitty Nordreisa
Ansamukanpalo Nordreisa
Ansamukanprakka Nordreisa
Ansamukanvaara Nordreisa
Ansamukanveltta Nordreisa
Ansamukka Nordreisa
Anta-vainaan-paikka Nordreisa
Antankenttä Kvænangen
Antanluokka Nordreisa
Anterkoa Vadsø

Månedens stedsnavn

Kesäsija og andre navn med forleddet Kesä- ’sommer’

I Troms og Finnmark er det mange kvenske stedsnavn med det sommerlige forleddet Kesä- ’sommer’. Det skulle passe fint å omtale denne typen navn nå i juni, som for øvrig heter kesäkuu ”sommermåneden” på finsk. På kvensk bruker man gjerne ordet juunikuu om samme måned.

 

Vi har navn som for eksempel Kesäsaari i Porsanger og Kesämukka i Kvænangen. Særlig i kommunene Storfjord, Nordreisa, Kvænangen og Alta er det mange steder som kalles for Kesäsija. Hva er så dette slags navn? Etterleddet -sija betyr i kvensk både ’sted’, ’plass’ og ’(sommer)seter’. Ordet er også allment i finsk (med flere andre betydninger), og det har motsvarigheter i mange østersjøfinske slektsspråk, men iflg. ordbøker og oppslagsverk er det bare i kvensk og meänkieli vi ar tilleggsbetydninga ’(sommer)seter’.  Det kvenske stedsnavnet Kesäsija refererer til en plass, en seter, der man bodde på sommeren med husdyra, og der det også var beitemarker og utmarkslåtte. Parallelle norske navn er gjerne Sommer-/Sommarsetra og Sommerset. Det er også mange samiske navn i de nordligste fylkene som kalles Geassesadji, og som i sin språklige struktur er lik kvensk Kesäsija. Det ser ut som de samiske navna både referer til sommerboplasser for reindriftsfolk – og også til plasser der folk bodde under slåtta.

 

Orda kesä og geassi (geasse-) ’sommer’ er, som en nok kan se, ganske like. Det beror på at det finnes et slektskapsforhold her; også i fjernere slektsspråk er det paralleller. Den egentlige opprinnelsen til kesä i finsk, kvensk og meänkieli er det likevel ulike oppfatninger om; noen meiner det er et svært gammelt arveord, andre igjen at ordet også kan være et lånord. Men dette får vi ikke svar på i dag.

 

Hyvvää kessää ~ God sommer!

 

Siste endringer

7 mars 2013

Arbeidet med å redigere navneartikler fra Storfjord kommune i Troms fortsetter. Til nå er 645 artikler publisert, men det gjenstår ennå å ferdigstille noen hundre til. I dette Storfjord-materialet finnes det flere informantreplikker enn i det øvrige navnematerialet, noe som gjør at arbeidet går noe langsommere. Samtidig gjør naturligvis all ekstra informasjon materialet mer verdifullt, ettersom vi blir kjent med forklaringer og historier etter folk som i hovedsak ikke lever lenger.  Noen navneartikler har likevel verken uttale eller bøyningsformer med. Dette kommer av at disse navna er henta direkte fra Sentralt stedsnavnregister (SSR), som jo i dag ikke har slik ekstra informasjon. I databasen er det totalt nå mer enn 3000 ferdigredigerte navneartikler. 

21 januar 2013

I noen uker nå har det vært mulig også å søke på forbokstav i databasen; de kvenske navna er altså nå også sortert på forbokstav. En kan f.eks. først skrive kommunenavnet på norsk i søkefeltet, og får da først opp alle navn som begynner på "A" i den aktuelle kommunen. Så kan en fortsette søk på de neste bokstavene i alfabetet. Om en derimot vil søke på alle navn i databasen som beynner med "A", så skriver en ikke kommunenavn i søkefeltet.

Siden november i fjor har jeg konsentrert meg om navn i Storfjord kommune. Det er samla inn over 1000 kvenske navn i denne kommunen på 1980-tallet, så det gjenstår m.a.o. en god del arbeid med å redigere navneartikler herfra.  

 

Ansvarlig redaktør 
Irene Andreassen