Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 
Velg antall listinger pr side:      20  100  500  2500
Side 1 av 75, viser 20 poster av 1500
<< bakover | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 52 | 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 | 59 | 60 | 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 | 67 | 68 | 69 | 70 | 71 | 72 | 73 | 74 | 75
Oppslagsform Kommune
Aabrahamsinniitty Vardø
Aadjekanjänkkä Storfjord
Aadjekankuppa Storfjord
Aadjekankuppa Storfjord
Aadjekantie Storfjord
Aadjekanvankka Storfjord
Aadjekka Storfjord
Aahtsikuppa Storfjord
Aakelijärvi Sør-Varanger
Aakelinjärvi Sør-Varanger
Aakelkaisse Sør-Varanger
Aakelsokka Sør-Varanger
Aalto-oivi Sør-Varanger
Aaltonenä Vadsø
Aaltonenä Vadsø
Aaltonenänalusta Vadsø
Aaltonenänpäälystä Vadsø
Aaltonenänsuanto Vadsø
Aaltonenänsuanto Nesseby
Aamonninmukka Sør-Varanger

Månedens stedsnavn

Markkina

Markkina er navnet på den delen av bygda Skibotn /Yykeänperä som er vest for Olderelva/ Leppäjoki. I Markkina var det før i tida marked hele tre ganger om året: høstmarked i november, vintermarked i februar og vårmarked i mars/april. Hit kom det mange tilreisende med reinraid, hest og båt fra nabokommuner og lenger borte fra, og man kom fra både svensk og finsk side. På markedet bytta man egenproduserte varer og andre varer, for eksempel smør, mel og flere typer skinn. Etter at læstadianismen fikk fotfeste i området i siste halvdel av 1800-tallet, begynte man med storstevner under høstmarkedet. Disse storstevnene har fortsatt siden. Vårmarkedet var slutt i 1916, og etter siste krig har ikke markedet hatt samme omfang som tidligere. I Nalluvuopio, på Apaja-sida, var det før dette holdt marked, men markedsplassen blei flytta til Markkina pga. at vegen blei lettere for dem som kom fra finsk og svensk side ned langs østsida av Skibotnelva/Yykeänperänjoki. 

 

Siste endringer

2 mai 2012

I april har jeg redigert ferdig så og si alle navneartiklene for Lyngen kommune, til sammen 96. Fra Lyngen er det ingen store navnesamlinger. I 1989 var Eira Söderholm på feltarbeid i der. I feltrapporten sin skriver hun at innsamlingsarbeidet var vanskelig; området hadde før dette ikke blitt viet oppmerksomhet i innsamlingsøyemed, og fornorskninga var kommet så langt at det var vanskelig å finne kvenskspråklige informanter. Vi skal være fornøyd med at det likevel er samla ganske mange kvenske stedsnavn i Lyngen. I Storfjord kommune er det samla godt over 1000 navn. Hovedbolken står Kaisa Rautio Helander for, men også her har Eira Söderholm bidratt. Fra denne kommunen er nå vel 140 artikler ferdig, det gjenstår altså ganske mye arbeid her! Jeg har også siden sist redigert noe artikler fra Alta og Kåfjord kommuner. Det totale antallet navneartikler i den åpne databasen er nå 1400.  

30 mars 2012

I mars måned har jeg i all hovedsak arbeidet med navnemateriale fra Alta. Det er  til nå redigert ca 205 nye navneartikler fra kommunen. Det er mange navn her på fiskeplasser og steder nær Altaelva/Alattionjoki, men også flere navn på bygder og fjordarmer i Altafjorden/Alattionvuono. Til sammen er 325 navneartikler fra Alta ferdige. Hele Alta-materialet omfatter nærmere 1000 navn.

I tillegg er også noen nye navneartikler med navn fra Varanger/Varenki. Skriv ”Varenki”, i søkefeltet, så får du opp navn som inneholder det navneleddet.    

 

Ansvarlig redaktør 
Irene Andreassen